Flere hundre tusen mennesker demonstrerte i Frankrike lørdag 24. oktober, i en ny mobilisering mot stigende levekostnader, sosial ulikhet og mangelfull finansiering av skoler og offentlige tjenester.
Det franske innenriksdepartementet anslo at 410 000 personer deltok i demonstrasjonene på landsbasis. Fagforeningen CGT oppga imidlertid at nær 800 000 mennesker var i gatene. I Paris var det også stor uenighet om oppmøtet: myndighetene anslo 110 000 deltakere, mens CGT oppga 250 000.
Selve hovedmarsjen i den sørøstlige delen av Paris begynte i hovedsak fredelig. Da demonstrasjonen ble avsluttet, oppsto det imidlertid sammenstøt mellom maskerte personer og politiet. Politiet tok i bruk tåregass, sjokkgranater og vannkanoner etter at det ble kastet gjenstander og fyrverkeri mot sikkerhetsstyrkene.
Innenriksminister Laurent Nuñez opplyste at nær 1 000 personer ble pågrepet i løpet av dagen. Han beskrev demonstrasjonene som roligere enn uken før, men sa at politiet hadde møtt en høy grad av vold fra mindre grupper. Det ble også meldt om uro, hærverk og forsøk på plyndring i blant annet Marseille, Lyon, Bordeaux, Toulouse og Nantes.
Myndighetene hadde satt inn rundt 70 000 politi- og sikkerhetsstyrker for å hindre en gjentakelse av de omfattende opptøyene helgen før. Flere butikker i Paris holdt stengt eller sikret fasadene, mens Louvre og Musée d’Orsay stengte som et forebyggende tiltak.
Protestbevegelsen startet med elev- og studentdemonstrasjoner mot lærermangel, nedslitte skolebygg og overfylte klasserom. Siden har den utviklet seg til en bredere protest mot regjeringens økonomiske politikk og president Emmanuel Macrons håndtering av den sosiale misnøyen.