Hundretusener av mennesker tok lørdag 24. oktober til gatene i Frankrike i protest mot stigende levekostnader, sosial ulikhet og press på offentlige tjenester. Demonstrasjonene ble særlig omfattende i Paris, men det ble også arrangert markeringer i en rekke andre deler av landet.
Det franske Innenriksdepartementet oppga at 410 000 personer deltok nasjonalt, inkludert 110 000 i hovedstaden. Fagforeningen CGT mente på sin side at oppslutningen var betydelig større, med rundt 800 000 demonstranter i hele landet.
Mobiliseringen begynte som elevprotester mot manglende lærere, svake skolebygg og utilstrekkelige ressurser i utdanningssystemet. Siden har den utviklet seg til en bredere protestbevegelse der arbeidere, foreldre, pensjonister og fagforeninger krever sterkere kjøpekraft, høyere lønninger og bedre finansiering av offentlige tjenester.
I Paris gikk store deler av demonstrasjonen fredelig for seg, men det oppsto sammenstøt mot slutten av dagen. Maskerte personer kastet gjenstander og fyrverkeri mot politiet, som svarte med tåregass og vannkanoner. Også i flere andre franske byer ble det meldt om uro.
Innenriksminister Laurent Nuñez opplyste først at nær 1 000 personer var pågrepet. Søndag rapporterte myndighetene at tallet hadde steget til over 1 300. Den omfattende politiinnsatsen bidro likevel til at lørdagens uro ble mindre omfattende enn voldshendelsene under demonstrasjonene helgen før.
Protestene legger ytterligere press på president Emmanuel Macron i sluttfasen av presidentperioden hans. Demonstrantene retter ikke bare kritikk mot høye priser, men også mot det de opplever som en politisk kurs som har forsterket forskjeller og svekket tilbudet innen skole, helse og andre offentlige tjenester. Protestgrupper og fagforeninger har varslet at mobiliseringen kan fortsette.