Debatten om norsk vindkraft dreier seg nå stadig mindre om hvorvidt vindturbinene produserer rimelig energi isolert sett, og stadig mer om hva det faktisk koster å sikre strøm når behovet er størst.
I en kronikk publisert fredag argumenterer NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland for at merkelappen «billig vindkraft» blir misvisende dersom kostnader til strømnett, reservekapasitet og tilgang på effekt i vindstille perioder ikke tas med i regnestykket. Hans hovedpoeng er at kraftsystemet må kunne levere strøm også i timene der produksjonen fra vindkraft er lav, mens etterspørselen er høy.
Dette er en grunnleggende skillelinje i energidebatten. Én tilnærming sammenligner kostnaden ved å produsere én kilowattime fra ulike teknologier. En annen legger større vekt på kostnadene ved hele systemet: nettinvesteringer, fleksibilitet, regulerbar vannkraft og løsninger som kan dekke forbruket når væravhengig produksjon svikter.
De siste krafttallene fra NVE illustrerer hvorfor produksjonsprofilen er relevant. Lavere vind- og solkraftproduksjon på kontinentet bidro til høyere norske strømpriser i uke 42, samtidig som vannkraftproduksjonen økte. Det viser hvordan værforhold utenfor Norge kan påvirke kraftmarkedet, men er ikke i seg selv et bevis for at én kraftteknologi er billigere enn en annen.
Nølands syn møter betydelig faglig motstand. NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold mener at et utvidet kostnadsregnestykke heller ikke gir et fullstendig svar. Han peker på at naturinngrep, menneskerettigheter, demokratisk legitimitet og fordeling av gevinster og belastninger ikke uten videre kan reduseres til kroner og øre.
Samtidig er vindkraft igjen på vei inn i en ny politisk fase. NVE ga denne uken konsesjon til Moldalsknuten vindkraftverk i Rogaland, det første nye vindkraftverket som har fått tillatelse etter flere års stans i behandlingen av slike saker. Det gir ny aktualitet til spørsmålet om hvilken rolle landbasert vindkraft skal ha i et kraftsystem med økende forbruk og større behov for nett.
Også de lokale konsekvensene blir en del av regnestykket. I Trysil viser en analyse presentert av Eidsiva Hafslund Vind til mulige arbeidsplasser, leveranser fra norske bedrifter og kommunale inntekter fra planlagte vindkraftprosjekter. Slike anslag må vurderes opp mot naturvirkninger og lokal aksept.
Den videre energidebatten vil derfor ikke bare handle om pris per kilowattime. Den vil handle om hvem som betaler for nett, reserver og naturinngrep – og hvor mye sikker strømforsyning skal koste Norge.