I en tid hvor filmteknologien har gjort enorme fremskritt, rapporterer mange filmelskere at moderne filmer ikke føles like ekte som tidligere produksjoner. Dette fenomenet kan skyldes flere faktorer.
En av hovedårsakene er overbruk av digitale effekter. Mens CGI (Computer-Generated Imagery) har åpnet for utrolige visuelle muligheter, kan overdreven bruk føre til at scener mister sin troverdighet. Når alt fra bakgrunner til karakterer er digitalt skapt, kan det skape en følelse av kunstighet.
I kontrast til dette brukte tidligere filmer ofte praktiske effekter og ekte locations, noe som ga en mer håndgripelig og realistisk følelse. For eksempel ble mange klassiske filmer filmet på faktiske steder med fysiske sett, noe som bidro til en dypere innlevelse for seeren.
Videre har standardiserte produksjonsmetoder og formater ført til at mange filmer kan oppleves som mindre unike. Når filmer følger lignende maler og strukturer, kan det redusere følelsen av originalitet og autentisitet.
Publikums forventninger har også endret seg over tid. I en verden fylt med høyteknologiske effekter og rask klipping, kan det være utfordrende for seere å føle den samme forbindelsen til karakterer og historier som i tidligere tider.
Til tross for disse utfordringene, er det filmskapere som søker å gjenskape autentisitet ved å bruke alternative teknikker. Noen velger å filme på ekte locations, bruke praktiske effekter eller til og med skyte på film i stedet for digitalt for å bevare en følelse av realisme.
Samlet sett er følelsen av realisme i film en kompleks kombinasjon av teknologiske valg, produksjonsmetoder og publikums forventninger. For å gjenopprette den tapte autentisiteten, kan det være nødvendig med en balansert tilnærming som kombinerer moderne teknologi med tradisjonelle filmteknikker.