Etter flere tiår med fokus på fornybar energi, vurderer nå de nordiske landene kjernekraft som en løsning på økende energibehov og klimamål. Danmark, som historisk har avvist kjernekraft, utforsker nå muligheten for første gang på 40 år. Til tross for at nesten 90 % av landets elektrisitet kommer fra fornybare kilder, står Danmark overfor økende etterspørsel drevet av blant annet datasentre knyttet til kunstig intelligens. Offentlig opinion har også blitt mer positiv til kjernekraft, takket være nyere og sikrere teknologier.
Sverige, som allerede har flere kjernekraftverk i drift, planlegger å utvide sin kjernekraftkapasitet. Regjeringen anser dette som en nøkkelstrategi for å nå klimamål og stabilisere strømnettet. Det statseide selskapet Vattenfall har annonsert planer om å bygge små modulære reaktorer (SMR) som en del av denne satsingen.
Finland har nylig satt i drift Olkiluoto 3, en 1 600 MW reaktor som dekker omtrent 40 % av landets elektrisitetsbehov. I tillegg huser Finland Onkalo, verdens første dype geologiske lager for kjernefysisk avfall, designet for sikker lagring av radioaktivt materiale i de kommende århundrene.
Disse initiativene står i kontrast til Tyskland, som stengte sine siste tre kjernekraftverk i 2023, noe som førte til energimangel og en midlertidig retur til kullkraft. Kritikere hevder at Berlins utfasing var mer ideologisk enn praktisk begrunnet.
For de nordiske landene handler ikke kjernekraftens renessanse om å erstatte fornybar energi, men om å supplere den. Med utfordringer knyttet til intermittens i vind- og solenergi, tilbyr kjernekraft en stabil og lavkarbon energikilde som kan være avgjørende for å oppnå klimamål og energiuavhengighet i fremtiden.