Den raske utbyggingen av datasentre i Texas kan sette flere tiår med forbedringer i luftkvaliteten i spill, ifølge en ny analyse fra Houston Advanced Research Center. Rapporten undersøker hvordan forventet vekst i datakraft, mye av den knyttet til kunstig intelligens, kan påvirke utslippene i delstaten fram mot 2031.
Analysen understreker at dette er framskrivninger, ikke målte framtidige utslipp. Likevel er forskjellene mellom scenarioene store: Dersom nye datasentre får strøm fra den forventede kraftmiksen i nettet, kan utslippene av nitrogenoksider øke med 136 prosent og nærme seg nivået fra 2004. Utslipp av flyktige organiske forbindelser kan overstige nivået fra 2002, mens finstøv kan komme tilbake til nivåer som sist ble registrert i 2006.
Forskerne peker på kraftforsyningen som det avgjørende valget. Datasentre som kombinerer nettilknytning med lokal sol- og vindkraft, kan begrense utslippene betydelig. Dersom utbyggere i stedet bruker lokale gassmotorer for å unngå lang ventetid på nettilknytning, blir utslippene vesentlig høyere. Ifølge analysen kan forskjellen i utslipp bli enorm selv ved samme nivå av etterspurt datakraft.
Carlos Gamarra, som leder arbeidet med energi, luft og IT i HARC, sier at utviklingen kan få merkbare konsekvenser for befolkningen dersom veksten ikke styres mot renere energiløsninger. Spørsmålet gjelder ikke bare klimagasser, men også stoffer som bidrar til smog og helseplager knyttet til luftforurensning.
Texas er blitt et sentralt marked for datasentre, og utbyggingen skjer samtidig som kapasiteten i strømnettet presses. ERCOT, operatøren av strømnettet i store deler av Texas, har derfor bedt utviklere av store datasentre om opplysninger om blant annet strømbehov, lokal kraftproduksjon, vannforbruk, kjøling og påvirkning på nærsamfunn. Delstatens myndigheter skal etter planen legge fram en samlet vurdering innen 10. desember 2026.
Rapporten viser dermed at den videre AI-utbyggingen i Texas ikke nødvendigvis må føre til kraftig økt forurensning. Men den konkluderer med at valg av energikilder, utslippskrav og åpenhet om lokale konsekvenser blir avgjørende for om delstaten beholder eller mister luftkvalitetsgevinstene fra de siste to tiårene.