
En rekke alvorlige teknologiske driftsavbrudd har de siste dagene satt søkelyset på hvor avhengig samfunnet er av digitale systemer. Problemer hos blant andre Microsoft, banker, flyselskaper og amerikansk luftfart har fått mange til å spørre om hendelsene kan være knyttet sammen.
Foreløpig peker tilgjengelig informasjon i en annen retning. Det er ikke lagt frem bevis for at avbruddene skyldes et koordinert cyberangrep eller kunstig intelligens som har gått galt. I stedet beskrives flere av hendelsene som separate tekniske feil, blant annet programvarefeil, problemer med maskinvare og uforutsigbare følger av oppgraderinger.
Likevel er det ikke tilfeldig at slike feil oppleves som mer alvorlige enn før. Mange samfunnskritiske tjenester er avhengige av kompliserte nettverk av gamle og nye systemer, eksterne leverandører og felles digitale plattformer. Når én del av infrastrukturen svikter, kan konsekvensene raskt spre seg til flytrafikk, betalinger, kommunikasjon og offentlige tjenester.
Nancy Leveson, professor ved Massachusetts Institute of Technology, understreker at komplekse systemer må vurderes som helheter. En endring som virker liten i én del av systemet, kan få uventede virkninger et annet sted. Kelly Shortridge i infrastrukturselskapet Fastly peker også på at virksomheter ofte gjennomfører mange programvareendringer før perioder der oppdateringer stanses, noe som kan øke risikoen for feil.
Utviklingen viser at digital robusthet ikke bare handler om å stanse angrep utenfra. Den handler også om å bygge systemer som tåler feil, oppdager problemer raskt og kan fortsette å fungere når deler av teknologien svikter. For både selskaper og myndigheter blir bedre testing, tydeligere beredskap og mindre sårbar avhengighet av enkeltleverandører stadig viktigere.