Forskere har laget det som beskrives som den største sammenligningen hittil av dyregenomer kartlagt helt opp til kromosomnivå. Analysen, som er omtalt av Universitetet i Wien, skal fungere som et veikart for videre genomforskning og gi et mer detaljert bilde av hvordan dyrenes arvemateriale har utviklet seg.
Et genom inneholder hele organismens DNA. Når et genom er kartlagt på kromosomskala, er DNA-sekvensene satt sammen slik at de i stor grad gjenspeiler artens faktiske kromosomer. Det gir forskere bedre mulighet til å studere ikke bare enkeltgener, men også større endringer, som når hele DNA-biter flyttes, snus, deles eller slås sammen gjennom evolusjonen.
Den nye sammenligningen viser verdien av å analysere mange dyregrupper samlet, i stedet for å begrense seg til noen få velkjente modellorganismer. Slik kan forskere lettere identifisere hvilke deler av arvematerialet som har holdt seg stabile over svært lange tidsrom, og hvilke kromosomforandringer som kan ha vært viktige for at nye arter og egenskaper har oppstått.
Arbeidet peker samtidig på store hull i dagens kunnskapsgrunnlag. Selv om antallet tilgjengelige genomer øker raskt, er genomdataene fortsatt ujevnt fordelt. Virveldyr og økonomisk eller medisinsk viktige arter er ofte bedre kartlagt enn mange grupper av virvelløse dyr, som utgjør mesteparten av verdens kjente dyrearter.
Forskerne mener derfor at sammenligningen kan brukes til å prioritere hvilke arter og dyregrupper som bør få kromosomskala-genomer først. Dette kan være særlig relevant i arbeidet med å dokumentere biologisk mangfold før arter blir sjeldne eller forsvinner.
Kartleggingen inngår i en bredere internasjonal satsing på referansegenomer. Prosjekter som Earth BioGenome Project, Vertebrate Genomes Project og Darwin Tree of Life bygger opp standardiserte genomressurser som kan brukes av forskere innen evolusjon, økologi, medisin og naturforvaltning.
For naturvern kan slike data bli et viktig supplement til tradisjonell artskartlegging. Genomer kan blant annet bidra til å avdekke genetisk variasjon innen en art, identifisere isolerte bestander og vurdere hvor sårbare populasjoner er for sykdommer og miljøendringer. Den nye oversikten understreker imidlertid at den globale genominnsatsen fortsatt bare har begynt å dekke bredden i dyreriket.