Den nye leteekspedisjonen etter Amelia Earharts savnede Lockheed Electra 10-E har endt uten det etterlengtede gjennombruddet. Forskerne konkluderer med at Taraia-objektet, en flylignende form som tidligere var synlig på satellittbilder fra Nikumaroro i Kiribati, trolig var en samling store trær og drivgods – ikke rester av flyet.
Ekspedisjonen ble gjennomført av Archaeological Legacy Institute, Purdue Research Foundation og Purdue University. Gruppen undersøkte den grunne lagunen ved Taraia-halvøya med blant annet undervannsundersøkelser og måleutstyr for å lete etter metall og strukturer under sedimentene.
Da teamet kom fram, var store deler av objektet allerede brutt opp og skylt bort. Det som var igjen, var et Y-formet fragment. Forskerne fant også at den metalliske glansen som hadde styrket mistanken om flyvrak, stammet fra et hardt, skinnende lag av korallsand og andre avleiringer.
Ekspedisjonen oppholdt seg sju dager ved Nikumaroro, inkludert fire dager med arbeid på land. Værforhold forsinket deler av undersøkelsen, men forskerne fikk likevel undersøkt området godt nok til å avvise den aktuelle hypotesen.
Teamet fant flere andre gjenstander, blant dem et rundt 76 centimeter langt stålrør i lagunen. Disse funnene skal analyseres videre, men ingen av dem er foreløpig knyttet til Earhart eller flyet hennes.
Amelia Earhart og navigatøren Fred Noonan forsvant 2. juli 1937 under et forsøk på å fly jorden rundt. De var på vei fra Lae i Papua Ny-Guinea til Howlandøya da kontakten ble brutt. Selv om Taraia-objektet nå er avskrevet som et mulig flyvrak, fastholder ekspedisjonsleder Rick Pettigrew og Purdue-representant Steve Schultz at den bredere teorien om at de kan ha nådd Nikumaroro, fortsatt bør undersøkes.