Regjeringen foreslår en ny satsing på romteknologi i statsbudsjettet for 2027. Etter det Khrono omtaler som en budsjettlekkasje, skal 40 millioner kroner fordeles mellom UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Dersom modellen blir stående i det endelige budsjettforslaget og får flertall i Stortinget, vil hvert av de fire universitetene få 10 millioner kroner i 2027. Fra 2028 er planen at den samlede potten skal dobles til 80 millioner kroner.
Satsingen er tenkt koordinert mellom universitetene og skal bidra til sterkere forskningsmiljøer, mer innovasjon og utdanning som er relevant for romnæringen. Det omfatter blant annet fagområder som satellittteknologi, romfysikk, romvær, jordobservasjon, kommunikasjon og dataanalyse.
UiT peker på at universitetet allerede har sterke fagmiljøer innen romfysikk og satellitteknologi, samt et tett samarbeid med aktører som Andøya Space, KSAT, FFI og NORCE. Rektor Dag Rune Olsen beskriver den foreslåtte ordningen som et nasjonalt «landslag» for romforskning.
De fire institusjonene har ulike, men utfyllende roller. UiT har en særlig posisjon innen romfysikk, romvær og teknologiutdanning i nord. Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har brede forskningsmiljøer innen fysikk, teknologi og naturvitenskap, mens NTNU arbeider for å bygge ut tilbud innen luft- og romsystemer. NTNU har tidligere sendt inn et satsingsforslag om en ny masterutdanning i luft- og romsystemer.
Investeringen kommer i en periode der rombaserte tjenester får større betydning for både sivile og samfunnskritiske formål. Satellitter brukes blant annet til navigasjon, værvarsling, kommunikasjon, miljøovervåking og overvåking av havområder. Norske myndigheter har også framhevet romteknologi som viktig for beredskap, sikkerhet og forsvarsevne.
Norge har fra før et omfattende samarbeid med Den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer. Målet er både å utvikle nasjonal kompetanse og å gi norske forskningsmiljøer og bedrifter mulighet til å delta i den internasjonale romøkonomien.
Forslaget på 40 millioner kroner er likevel foreløpig en budsjettprioritering. Den endelige finansieringen avhenger av regjeringens budsjettforslag og behandlingen i Stortinget. For universitetene kan satsingen gi mer forutsigbarhet i et fagfelt som krever langsiktige investeringer i kompetanse, laboratorier, data og samarbeid med industrien.