Russlands president Vladimir Putin har i mange år bygget opp tette bånd til regimer som Venezuela, Iran og Syria. Disse landene har vært sentrale i Moskvas strategi for å styrke sin posisjon på den globale scenen. Nå står imidlertid disse allierte overfor alvorlige interne kriser, noe som setter spørsmålstegn ved Russlands innflytelse og omdømme som en pålitelig partner.
I Venezuela har den økonomiske situasjonen forverret seg dramatisk, med hyperinflasjon og omfattende mangel på grunnleggende varer. President Nicolás Maduros regime er under økende press både internt og eksternt. Til tross for tidligere støtte fra Moskva, har Russland valgt å ikke intervenere direkte for å stabilisere situasjonen.
Iran står overfor omfattende protester og sosial uro, utløst av økonomiske vanskeligheter og misnøye med det politiske systemet. Regimets grep om makten utfordres, og det er usikkert hvordan situasjonen vil utvikle seg. Russland, som har hatt et nært samarbeid med Iran, har inntatt en tilbaketrukket holdning og unnlatt å gi betydelig støtte.
I Syria ble president Bashar al-Assad tvunget til å forlate makten i desember 2024 etter år med borgerkrig og internasjonalt press. Assad oppholder seg nå i Moskva, men Russlands manglende evne eller vilje til å sikre hans posisjon har blitt sett på som en prestisjenederlag for Putin.
Denne mangelen på handling fra Moskvas side kan skade Russlands omdømme som en pålitelig alliert. Ifølge kilder nær den russiske regjeringen, sitert av det uavhengige russiske mediet Meduza, kan dette undergrave Putins visjon om en multipolær verden hvor Russland spiller en sentral rolle.
Martin Kragh, en ekspert på russiske forhold, uttaler at det er en prestisjenederlag for Putin at hans venner på den internasjonale arenaen mister makten. Dette kan føre til en revurdering av Russlands utenrikspolitikk og dets evne til å opprettholde innflytelse gjennom allianser med autoritære regimer.
Samtidig har Russland selv opplevd utfordringer, spesielt etter invasjonen av Ukraina i 2022. Landets militære evne er betydelig svekket, og dets internasjonale omdømme har lidd som følge av krigshandlingene. Dette kan ytterligere begrense Moskvas kapasitet til å støtte sine allierte i krisetider.
I sum står Russland overfor en kompleks situasjon hvor dets tradisjonelle allierte er i krise, og dets egen posisjon på den globale scenen er under press. Hvordan Putin og hans regjering vil respondere på disse utfordringene gjenstår å se, men det er klart at Moskvas rolle som en stabiliserende kraft i sine alliertes affærer er svekket.