En nederlandsk granskningskomité har slått fast at en lege handlet med tilstrekkelig medisinsk aktsomhet da livet ble avsluttet for et barn som var nesten to år gammelt. Saken er den første vurderte livsavslutningen av et barn mellom ett og tolv år etter at Nederland innførte et særskilt regelverk for denne aldersgruppen i 2024.
Barnet døde mot slutten av 2025, men saken ble først offentlig kjent i juni 2026. Den 9. september offentliggjorde komiteen sin vurdering, som konkluderte med at legen hadde handlet forsvarlig.
Ifølge komiteens anonymiserte saksbeskrivelse ble barnet født svært prematurt, etter 26 uker og tre dager av svangerskapet. Barnet fikk omfattende hjerneskader og utviklet blant annet alvorlig spastisk cerebral parese, synsforstyrrelser, betydelig utviklingsforsinkelse og en svært alvorlig epilepsiform som ikke lot seg kontrollere med behandling.
Anfallene førte til tydelig ubehag, søvnproblemer og pustevansker. Legemidlene som ble forsøkt, ga også alvorlige bivirkninger. Komiteen la til grunn at barnets lidelse måtte vurderes ut fra den samlede sykdomsbelastningen, ikke bare epilepsianfallene isolert.
Flere leger ble konsultert i prosessen. De første eksterne vurderingene mente at det fortsatt kunne finnes palliative alternativer og andre legemidler som kunne prøves. Etter videre behandling og nye vurderinger konkluderte imidlertid behandlende lege og ytterligere en uavhengig lege med at barnets lidelse var uten utsikt til varig bedring, og at det ikke fantes en rimelig måte å redusere eller stanse lidelsen på.
Foreldrene ble informert om diagnose, prognose og mulige behandlingsalternativer. Ettersom barnet ikke kunne kommunisere, var det ikke mulig å involvere barnet direkte i beslutningen. Komiteen vurderte foreldrenes samtykke som frivillig og konsistent.
Nederlandsk regelverk åpner bare for at livet kan avsluttes for barn mellom ett og tolv år når barnet er uhelbredelig sykt, lider uutholdelig uten utsikt til bedring, og palliativ behandling ikke gir en rimelig løsning. Saker skal vurderes i etterkant av en særskilt komité med medisinsk, juridisk og etisk kompetanse.
Komiteen understreket at det ennå ikke foreligger egne faglige retningslinjer for hvordan selve prosedyren skal gjennomføres for barn under tolv år. I denne saken ble barnet gradvis sedert før det døde. Komiteen konkluderte likevel med at den medisinske gjennomføringen var forsvarlig.
Saken skal nå også vurderes av den nederlandske påtalemyndigheten, som avgjør om legen har handlet innenfor loven. Barnelege og professor Eduard Verhagen ved Universitetssykehuset i Groningen har sagt at komiteens avgjørelse kan gi viktig veiledning i eventuelle framtidige saker.