Den sørafrikanske juristen Navanethem «Navi» Pillay ble fredag 9. oktober tildelt Nobels fredspris 2026 for sitt langvarige arbeid for fred, menneskerettigheter og internasjonal rett. Den norske Nobelkomiteen framhever at Pillay har bidratt til å styrke rettsforfølgelsen av krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
Pillay har hatt en sentral rolle i flere av verdens viktigste internasjonale rettsinstitusjoner. Hun har blant annet vært FNs høykommissær for menneskerettigheter, dommer ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og leder for FNs granskningskommisjon for de okkuperte palestinske områdene. Hun er også ad hoc-dommer ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i saken der Gambia har anklaget Myanmar for brudd på folkemordkonvensjonen.
Tildelingen kommer samtidig som internasjonal rett møter økende politisk motstand. Bare timer etter at fredsprisen ble kunngjort, varslet Trump-administrasjonen nye og omfattende sanksjoner mot ICC. Utenriksminister Marco Rubio sa at USA vil stanse transaksjoner med domstolen, som Washington mener har forsøkt å utøve uberettiget jurisdiksjon over amerikanske og israelske borgere.
Sanksjonene retter seg mot ICC som institusjon og kan blant annet begrense domstolens tilgang til amerikanske finansielle tjenester, teknologi og dollartransaksjoner. ICC har avvist tiltakene og omtalt dem som et angrep på rettsstaten og det internasjonale rettssystemet.
Kontrasten mellom fredsprisen og sanksjonsvedtaket gir årets tildeling en tydelig politisk ramme. Nobelkomiteen løfter fram Pillays arbeid for rettferdighet som en forutsetning for varig fred, mens USA under president Donald Trump trapper opp konfrontasjonen med den internasjonale straffedomstolen.