Kong Charles III har bekreftet at arven etter slaveriet blir et tema når lederne i Commonwealth samles til toppmøte i Antigua og Barbuda neste uke. Uttalelsen kom da kongen innledet sin karibiske reise med et besøk på Bahamas tirsdag.
I en tale til unge og andre frammøtte i Nassau sa Charles at det var nødvendig å anerkjenne lidelsene og urettferdighetene som preget fortiden på øyene og i regionen. Han sa samtidig at Commonwealth-lederne vil diskutere spørsmål knyttet til slaveriets ettervirkninger under møtet.
Utspillet kommer mens kravene fra karibiske land om at Storbritannia skal ta et tydeligere ansvar for sin rolle i den transatlantiske slavehandelen, har blitt sterkere. Flere har etterlyst både en offisiell unnskyldning og samtaler om oppreisning for etterkommere av dem som ble utsatt for slaveri.
Besøket på Bahamas ble gjennomført med en seremonielt preg, men også med et tydelig historisk bakteppe. Kongen møtte statsminister Philip Davis og deltok på et ungdomsarrangement i Clifford Park, et sted knyttet til Bahamas’ selvstendighet fra britisk kolonistyre i 1973.
Reaksjonene på kongens ord har vært delte. Niambi Hall Campbell-Dean, som leder Bahamas’ nasjonale reparasjonskomité, mener at anerkjennelse av historisk lidelse ikke er nok. Komiteen etterlyser konkrete tiltak, inkludert en full og formell unnskyldning fra monarkiet og britiske myndigheter.
Også Hilary Beckles, leder for Caricoms reparasjonskommisjon, har understreket at regionen ønsker det han omtaler som rettferdighet, med anger som et nødvendig første steg. Guyanas president Mohamed Irfaan Ali har på sin side sagt at Charles tidligere har erkjent slaveriets alvor, men at en unnskyldning må være neste steg.
Etter oppholdet på Bahamas skal Charles reise videre til Guyana før han deltar på Commonwealth-toppmøtet i Antigua og Barbuda. Spørsmålet er nå om diskusjonen om slaveriets arv vil føre til nye politiske forpliktelser, eller først og fremst bli en markering av at temaet ikke lenger kan skyves til side.