Friedrich Merz møter sin hittil tyngste politiske motvind etter helgens delstatsvalg i Tyskland. CDU ble presset kraftig tilbake både i Berlin og i Mecklenburg-Vorpommern, der partiet falt under sperregrensen og dermed ikke kom inn i delstatsparlamentet.
I Mecklenburg-Vorpommern ble ytre høyre-partiet AfD størst med litt over 38 prosent av stemmene. Sosialdemokratene fulgte etter, mens CDU endte på 4,9 prosent – partiets svakeste resultat i en delstatsvalgkamp etter krigen.
I Berlin ble CDU også straffet av velgerne. Die Linke ble største parti, mens både CDU og det føderale regjeringssamarbeidet rundt Merz fikk et tydelig tilbakeslag i hovedstaden.
Merz har selv omtalt resultatet i Mecklenburg-Vorpommern som en katastrofe, men har avvist spekulasjoner om å trekke seg. Han fastholder at han vil fortsette som Tysklands forbundskansler og som leder for CDU.
Likevel kan resultatet inneholde et politisk paradoks for Merz. AfDs fremgang viser at misnøyen med etablerte partier er stor, men partiet står fortsatt uten realistiske samarbeidspartnere blant de øvrige store partiene. Dermed kan AfD vinne valg uten å få tilsvarende innflytelse over regjeringsmakten.
Dette kan gi Merz et nytt argument internt i CDU: Partiet må holde seg samlet, markere tydelig avstand til AfD og samtidig vise at sentrumspartiene kan levere politiske resultater. Dersom han lykkes med det, kan nederlaget på kort sikt bli brukt til å styrke hans posisjon som samlingsfigur.
Men risikoen er betydelig. De svake resultatene for CDU øker presset på den føderale regjeringen og kan skjerpe interne konflikter om økonomi, innvandring og samarbeidet med sosialdemokratene. For Merz blir de kommende månedene avgjørende for om han klarer å snu frustrasjonen blant velgerne før den setter seg som et varig problem for partiet.