Den globale andelen mennesker som lever med sult, har falt under 8 prosent for første gang siden covid-19-pandemien. De nye anslagene gir et forsiktig tegn til bedring etter flere år der krig, økonomiske sjokk, ekstremvær og høye matvarepriser bidro til økt matusikkerhet.
Nedgangen betyr ikke at sultkrisen er løst. Hundrevis av millioner mennesker mangler fortsatt nok næringsrik mat, og utviklingen varierer betydelig mellom verdens regioner. Flere land i Afrika og deler av Vest-Asia er fortsatt preget av alvorlig eller økende matusikkerhet.
FN-organisasjoner peker på at en kombinasjon av bedre økonomisk utvikling, målrettede sosiale støtteordninger og stabilisering i enkelte matmarkeder kan ha bidratt til framgangen. Samtidig er situasjonen sårbar: Konflikter kan kutte forsyningslinjer, tørke og flom kan ødelegge avlinger, og gjeldsproblemer kan begrense myndighetenes mulighet til å hjelpe utsatte husholdninger.
Særlig barn, gravide og familier med lav inntekt er utsatt når matprisene stiger eller inntektene faller. Underernæring handler dessuten ikke bare om for lite mat, men også om manglende tilgang til et variert og næringsrikt kosthold.
Tallene gir dermed grunn til forsiktig optimisme, men også en påminnelse om hvor krevende FNs mål om å utrydde sult innen 2030 er. For å holde nedgangen i gang vil det være nødvendig med investeringer i lokal matproduksjon, klimatilpasning, humanitær bistand og sosial beskyttelse i områdene som er hardest rammet.