Franske elevprotester har de siste dagene utviklet seg fra lokale aksjoner til omfattende uro i store deler av landet. Bakgrunnen er elevenes misnøye med blant annet lærermangel, store klasser, slitte skolebygg og lange skoledager.
Torsdag 1. oktober opplyste innenriksmyndighetene at 1.949 personer var pågrepet. Mer enn 1.000 videregående skoler ble berørt av demonstrasjoner eller blokader, og 222 skoler var helt eller delvis blokkert. Ifølge utdanningsmyndighetene er både elever, skoleansatte og ansatte i nødetatene blitt skadet i forbindelse med uroen.
Situasjonen har vært særlig alvorlig ved flere skoler. I Nantes ble inngangspartiet til Nelson-Mandela-skolen rammet av brann, mens det også er meldt om branner og materielle skader ved skoler i Paris og Lyon. I Marseille skal skoleledere ha blitt overøst med bensin, og det er meldt om angrep mot politi og brannvesen ved enkelte demonstrasjoner.
Myndighetene mener protestbevegelsen i økende grad er blitt overtatt av voldelige grupper, og statsminister Sébastien Lecornu har innkalt til krisemøte. Utdanningsminister Édouard Geffray har varslet fjernundervisning ved utsatte skoler, mens justisminister Gérald Darmanin har bedt påtalemyndigheten om en streng reaksjon mot vold og skadeverk.
Samtidig understreker elevrepresentanter og lærere at protestene bygger på reelle problemer i det franske skolesystemet. De peker på mangel på lærere, utilstrekkelige ressurser og undervisningslokaler som ikke holder mål. Regjeringens forsøk på å knytte uroen til venstreradikale miljøer er blitt avvist av Jean-Luc Mélenchons parti La France Insoumise og flere elevorganisasjoner.
Fredag 2. oktober fortsatte protestene, med undervisning forstyrret ved over 560 videregående skoler. Uroen setter den franske regjeringen under press for både å gjenopprette ro rundt skolene og svare på elevenes krav om bedre undervisningsforhold.