Frankrike har mobilisert store politistyrker foran nye demonstrasjoner lørdag 24. oktober, etter at protester den siste uken flere steder utviklet seg til voldelige sammenstøt, plyndring og ødeleggelser. Myndighetene forsøker nå å hindre en gjentakelse av uroen som preget demonstrasjonene 17. oktober.
Misnøyen favner bredt. Demonstranter peker på økte levekostnader, dyr energi og drivstoff, pressede offentlige tjenester og mangler i skolen. Elev- og studentprotester har de siste ukene fått støtte fra fagbevegelsen og andre grupper, og den sosiale mobiliseringen har dermed blitt en større utfordring for regjeringen.
Uroen kommer på et særlig krevende tidspunkt for fransk økonomi. Regjeringen til statsminister Sébastien Lecornu arbeider med et budsjett som skal redusere underskuddet og vise investorene at Frankrike kan bremse veksten i statsgjelden. Samtidig gjør protestene det politisk vanskeligere å gjennomføre innsparinger eller reformer som kan ramme husholdninger og offentlige tjenester.
Finansmarkedene har reagert på kombinasjonen av politisk usikkerhet, voldelige protester og budsjettstrid. Renten på franske statsobligasjoner har steget kraftig, noe som betyr at det blir dyrere for staten å låne penger. Høyere rentekostnader kan igjen legge ytterligere press på framtidige budsjetter.
President Emmanuel Macron har lovet at myndighetene skal sikre ro og orden, men står samtidig overfor et splittet politisk landskap og økende misnøye i befolkningen. Innenriksminister Laurent Nuñez har tidligere erkjent at politiet mistet kontrollen i enkelte byer under den forrige runden med uro.
Situasjonen har også fått en tydelig politisk dimensjon før presidentvalget i 2027. Opposisjonspartier på både venstre- og høyresiden forsøker å bruke frustrasjonen over økonomien og myndighetenes håndtering av uroen til å styrke sin posisjon.
For regjeringen blir de nærmeste dagene avgjørende: Den må forhindre ny vold i gatene, samtidig som den forsøker å bygge tillit til en budsjettplan som skal håndtere både et høyt underskudd og en voksende gjeldsbyrde.