Verdensledere har denne uken samlet seg i New York til den 81. sesjonen av FNs generalforsamling. Generaldebatten starter tirsdag 22. september og varer til 28. september, med et avbrekk i helgen. Årets overordnede tema er å gjenopprette tillit og håndtere store globale endringer.
Krig og sikkerhet ventes å dominere talene og møtene i korridorene rundt FN-hovedkvarteret. Konfliktene i Gaza, Ukraina og Iran setter internasjonalt samarbeid på en hard prøve, samtidig som krigene i Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og Myanmar understreker hvor bredt konfliktbildet er. Et sentralt spørsmål blir om verdenssamfunnet fortsatt har virkemidler som faktisk kan beskytte internasjonale regler når stormakter velger å utfordre dem.
Også klimakrisen får en sentral plass. Onsdag 23. september arrangeres et eget høynivåmøte om klimatiltak og en rettferdig energiomstiling. Der skal landene diskutere hvordan utslippskutt, energisikkerhet og klimarettferdighet kan følges opp i en periode der konsekvensene av global oppvarming blir stadig tydeligere.
Kunstig intelligens er et annet tema som trekkes fram før møtene. Bekymringen er at rask teknologisk utvikling kan forsterke ulikhet, desinformasjon og sikkerhetsrisiko dersom landene ikke klarer å etablere felles regler. Samtidig skal generalforsamlingen behandle spørsmål om havnivåstigning, pandemiberedskap, utviklingsrettigheter og atomnedrustning.
USA-president Donald Trump vil bli fulgt tett under samlingen, både for sine uttalelser om krigene og for USAs syn på FN-samarbeidet. Men mye av betydningen av generalforsamlingen ligger også i de lukkede møtene mellom statsledere, der det kan åpnes for forhandlinger om våpenhviler, økonomisk samarbeid og nye diplomatiske initiativer.