Canada har nylig intensifisert sitt forsvarssamarbeid med de nordiske landene som en respons på president Donald Trumps uttalelser om å annektere Grønland og gjøre Canada til en amerikansk delstat. Samtidig øker bekymringen for russisk og kinesisk aktivitet i Arktis.
For å styrke sikkerheten i Arktis har Canada inngått tettere samarbeid med Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island. Dette samarbeidet inkluderer blant annet diskusjoner om opprettelsen av en arktisk patruljestyrke, inspirert av de canadiske Rangers-styrkene som patruljerer utilgjengelige områder i nord året rundt. Myndighetene i Grønland og Danmark har i flere år hatt samtaler med Canada om å etablere en lignende styrke.
Whitney Lackenbauer, æresoberst i Canadian Rangers, uttalte at retorikken fra Det hvite hus har gjort det enda viktigere å vise at arktiske samfunn ikke trenger USA for å bli reddet. Han la til at de nordiske landene og Canada i økende grad innser at de kan stå sammen militært og diplomatisk for å sende et tydelig signal.
Canadas statsminister Mark Carney ønsker å gjøre landet mindre avhengig av USA i nordområdene og beskriver de nordiske landene som pålitelige partnere. I mars ble Canada og de fem nordiske landene enige om å styrke samarbeidet om forsvarsinnkjøp og produksjon av militært utstyr for å møte nye sikkerhetstrusler, inkludert dataangrep.
Canadas utenriksminister Anita Anand har jevnlige møter med sine nordiske kolleger for å diskutere felles forsvar og sikkerhet i Arktis. Dette samarbeidet er en del av Canadas strategi for å styrke allianser mellom såkalte "mellommakt"-land i en verden hvor USA anses som en mindre pålitelig partner.
Samtidig har Canada gjennomført omfattende militærøvelser i Arktis for å demonstrere sin evne til å operere selvstendig i regionen. Over en periode på tre måneder har canadiske soldater gjennomført en over 5000 kilometer lang snøscooterpatrulje under ekstreme arktiske forhold, fra Inuvik i Northwest Territories til Churchill i Manitoba.
Dette styrkede samarbeidet mellom Canada og de nordiske landene markerer en betydelig utvikling i den geopolitiske dynamikken i Arktis, drevet av både interne og eksterne sikkerhetshensyn.