Brasils presidentvalg søndag 4. oktober blir sett på som et veivalg for Latin-Amerikas største økonomi. Den sittende presidenten Luiz Inácio Lula da Silva søker en fjerde, ikke-sammenhengende periode, mens senator Flávio Bolsonaro utfordrer ham med støtte fra den politiske bevegelsen rundt faren, tidligere president Jair Bolsonaro.
Valgkampen har i stor grad handlet om økonomi, kriminalitet og politisk polarisering. Men den har også fått en tydelig utenrikspolitisk dimensjon. Lula har prioritert et nært økonomisk og diplomatisk samarbeid med Kina, som er Brasils viktigste handelspartner, og har samtidig kritisert press fra USA.
Flávio Bolsonaro har på sin side et langt nærmere politisk forhold til president Donald Trump. En seier til Bolsonaro kan derfor åpne for en kursendring der Brasília søker tettere samarbeid med Washington om handel, sikkerhet og regionale spørsmål.
Trump-administrjonens tolltiltak mot brasilianske varer og uttalelser om den politiske situasjonen i Brasil har blitt en del av valgkampen. Lula har framstilt dette som innblanding utenfra, mens Bolsonaro-leiren mener et bedre forhold til USA kan styrke Brasils økonomiske og strategiske posisjon.
Også Amazonas står sentralt. Lula har gjeninnført tiltak for å begrense avskoging, mens motstanderne hans ønsker større rom for landbruk, utbygging og kommersiell aktivitet. Utfallet av valget kan dermed få konsekvenser både for klimapolitikken og Brasils internasjonale rolle.
Dersom ingen kandidat får rent flertall i første runde, går de to fremste kandidatene videre til en avgjørende andre valgomgang 25. oktober. Med en tett valgkamp og sterke motsetninger om både innenriks- og utenrikspolitikk, følger USA, Kina og Brasils naboland avstemningen nøye.