Etter at våpenhvilen mellom Iran og Israel trådte i kraft, har flere arabiske land uttrykt dyp bekymring for de langsiktige konsekvensene av den nylige konflikten. Selv om de er lettet over at fiendtlighetene har opphørt, frykter de en ny maktbalanse i Midtøsten som kan destabilisere regionen ytterligere.
Da Iran signerte atomavtalen (JCPOA) med Obama-administrasjonen, var mottakelsen i de arabiske Gulf-statene kjølig. Deres skepsis var basert på Irans rolle i å støtte Bashar al-Assads regime i Syria og dets innflytelse i Irak og Libanon. Da president Donald Trump trakk USA fra avtalen i 2018, ble dette applaudert av disse statene. Nå har imidlertid holdningen endret seg; de samme statene motsetter seg en militær konfrontasjon med Iran og støtter en ny tilnærming.
Denne endringen skyldes ikke en ny tillit til Teheran, men en pragmatisk avvisning av krig, spesielt initiert av Israel med støtte fra USA. Det er en økende bekymring for at Israel opptrer ubegrenset i regionen, noe som er uønsket for arabiske stater, inkludert tradisjonelt pro-vestlige land som Saudi-Arabia og Jordan.
I tillegg kritiserer arabiske samfunn Vestens selektive håndhevelse av internasjonale normer, spesielt med tanke på USAs nylige bombing av Iran uten FN-godkjenning. Dette setter en farlig presedens og svekker tilliten til det internasjonale regelbaserte systemet.
Selv om krigen mellom Iran og Israel er over for nå, gjenstår spørsmål om Irans atomprogram og den fremtidige maktbalansen i regionen. Arabiske land følger nøye med på utviklingen og søker å navigere i en stadig mer kompleks geopolitisk situasjon.