En nylig publisert undersøkelse viser at ungdom i stor grad opprettholder nær kontakt med sine foreldre. Dette har positive effekter på deres trivsel og utvikling. Ifølge en rapport fra Sentio Research Norge mener ungdom at både mor og far i stor grad stiller opp for dem når de trenger det, og at foreldrene aksepterer dem som de er. Ungdommene mener dette stemmer enda litt bedre når det gjelder mor enn far.
Forskning fra Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker at det ikke er mengden samvær mellom barn og samværsforeldre i seg selv som er avgjørende, men kvaliteten på, og innholdet i, samværet. Nære følelsesmessige bånd og omsorgsfull grensesetting fra samværsforelderens side er viktigere enn mengden kontakt.
Foreldres rolle er også sentral i ungdommens sosiale og emosjonelle utvikling. En studie publisert i forskning.no viser at skjermtid kan stjele tid fra samvær mellom foreldre og barn, noe som kan påvirke utviklingen av sosiale ferdigheter. For noen barn kan det bli en usunn måte å tilbringe tid på som reduserer mengden kontakt ansikt til ansikt som de har med andre.
God kommunikasjon mellom foreldre og ungdom kan også forebygge psykiske plager. En rapport fra SSB viser at dersom foreldrene samarbeider godt, er betydningen av samlivsbrudd og lite kontakt mellom far og barn mindre. Selv om de fleste barn som har lite kontakt med den ene forelderen uttrykker sorg og savn, kan de takle dette på en god måte dersom de får støtte fra en sterk og trygg mor og fra omgivelsene ellers.
Samlet sett viser disse funnene at tett og kvalitativt godt samvær mellom ungdom og foreldre er viktig for ungdommens trivsel og utvikling.