Hypotesen om at kjønnsdysfori kan spre seg gjennom sosial smitte har vært gjenstand for intens debatt de siste årene. Denne teorien, ofte referert til som "Rapid Onset Gender Dysphoria" (ROGD), foreslår at ungdom plutselig identifiserer seg som transkjønnede på grunn av påvirkning fra jevnaldrende og sosiale medier.
Forskning som støtter ROGD-hypotesen har møtt betydelig kritikk. En studie publisert i 2018, som baserte seg på foreldres rapporter fra anti-transnettsteder, ble senere korrigert for å understreke at ROGD ikke er en klinisk validert tilstand.
Store profesjonelle organisasjoner, inkludert American Psychological Association (APA) og World Professional Association for Transgender Health (WPATH), har avvist ROGD som en gyldig medisinsk diagnose. De peker på mangel på vitenskapelig bevis og metodologiske problemer i eksisterende forskning.
Kritikere hevder at hypotesen stigmatiserer transpersoner og kan føre til at ungdom ikke får nødvendig kjønnsbekreftende behandling. De advarer mot å bruke ROGD som grunnlag for politiske tiltak som begrenser transpersoners rettigheter.
Debatten om ROGD fortsetter, med pågående diskusjoner om hypotesens gyldighet og dens implikasjoner for behandling og forståelse av kjønnsdysfori.