Det danske folketingsvalget 24. mars 2026 har ført til betydelige endringer i landets politiske landskap. Både Socialdemokratiet og Venstre, de to tradisjonelt dominerende partiene, har opplevd sine dårligste valgresultater på over et århundre. Socialdemokratiet, ledet av statsminister Mette Frederiksen, fikk 21,85 % av stemmene og 38 mandater, mens Venstre oppnådde 10,14 % og 18 mandater.
Til tross for tilbakegangen uttrykker Frederiksen et ønske om å fortsette som statsminister. Rød blokk, som inkluderer Socialdemokratiet, oppnådde totalt 84 mandater, mens blå blokk fikk 77. For å oppnå flertall i Folketinget kreves det 90 mandater, noe ingen av blokkene har klart alene.
I denne situasjonen har Moderaterne, ledet av Lars Løkke Rasmussen, fått en avgjørende vippeposisjon med sine 14 mandater. Rasmussen har uttalt at partiets mål om å bryte opp blokkpolitikken er nådd, men har ennå ikke offentliggjort hvem han vil støtte som statsminister. Dette gjør regjeringsdannelsen usikker, og forhandlinger på tvers av blokkene blir nødvendige.
Valget har også ført til fremgang for partier som Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten på venstresiden, samt et sterkt comeback for Dansk Folkeparti på høyresiden. Dette indikerer en fragmentering av det politiske landskapet og utfordrer de tradisjonelle partienes dominans.
Med et Folketing bestående av 179 medlemmer, hvorav 175 fra Danmark, 2 fra Grønland og 2 fra Færøyene, blir de kommende dagene avgjørende for å avgjøre hvem som vil danne Danmarks neste regjering. Kong Frederik forventes å møte partilederne for å avgjøre hvem som får i oppdrag å danne regjering.