USA og Iran møtes torsdag i Genève for en tredje runde med atomforhandlinger, med mål om å finne en diplomatisk løsning på de økende spenningene mellom landene. Samtalene finner sted samtidig som USA har økt sin militære tilstedeværelse i Midtøsten, noe som har ført til bekymring for en mulig eskalering av konflikten.
Forhandlingene, som er mediert av Oman, fokuserer på Irans atomprogram. USA krever at Iran stanser all uranberikelse, adresserer bekymringer knyttet til ballistiske missiler og reduserer støtten til militante grupper. Iran på sin side insisterer på at samtalene kun skal omhandle atomprogrammet og hevder at de ikke har gjenopptatt uranberikelse siden juni, til tross for at de har blokkert inspektører og vist tegn til aktivitet ved anleggene.
Amerikanske tjenestemenn, inkludert utenriksminister Marco Rubio og visepresident JD Vance, advarer om at Iran potensielt kan gjenoppta utviklingen av atomvåpen, til tross for landets påstander om fredelige hensikter. Irans utenriksminister Abbas Araghchi har advart om at en fornyet konflikt vil kunne involvere hele regionen, inkludert Israel og amerikanske baser.
Selv om begge parter uttrykker forsiktig optimisme om en diplomatisk løsning, har trusler om militære handlinger økt frykten for en bredere konflikt i Midtøsten. Oljeprisene har også reagert på usikkerheten, med Brent-råolje som nylig har nådd sitt høyeste nivå på syv måneder.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har tidligere kritisert Iran for manglende samarbeid og uttrykt bekymring over landets uranberikelse. Iran fastholder imidlertid at de ikke har noe ønske om å utvikle atomvåpen og kaller kritikken for «forhastet og uklok».
Forhandlingene i Genève anses som en siste mulighet for diplomati, og utfallet vil ha stor betydning for stabiliteten i regionen og det internasjonale samfunnet.