Etter den nylige suksessen med å fjerne Nicolás Maduro fra makten i Venezuela, har Trump-administrasjonen satt sitt fokus på Cuba med mål om å oppnå et regimeskifte innen utgangen av 2026. Ifølge rapporter søker administrasjonen samarbeid med cubanske regjeringsinsidere som er villige til å inngå avtaler for å avsette landets kommunistiske ledelse.
Cuba har lenge vært avhengig av Venezuela for økonomisk støtte, spesielt innen energisektoren. Med Maduros fall har denne støtten blitt betydelig redusert, noe som har ført til alvorlige økonomiske utfordringer for øynasjonen. Dette har resultert i utbredte strømbrudd, matmangel og økende offentlig misnøye.
For å ytterligere presse Cuba, har USA intensivert sine sanksjoner mot landet. I januar 2025 ble Cuba igjen utpekt som en statlig sponsor av terrorisme, og restriksjoner på handel og finansielle transaksjoner ble skjerpet. Disse tiltakene har hatt en betydelig negativ innvirkning på Cubas økonomi.
I tillegg har USA økt presset på Mexico, som har blitt en viktig drivstoffleverandør til Cuba etter Venezuelas fall. Til tross for at Mexico har opprettholdt sine leveranser, har president Claudia Sheinbaum indikert at det ikke vil bli noen økning i eksporten, spesielt etter økt press fra USA.
Cubanere har reagert på den forverrede situasjonen med store demonstrasjoner. Den 16. januar 2026 samlet titusenvis seg utenfor den amerikanske ambassaden i Havana for å protestere mot USAs handlinger i Venezuela og de påfølgende konsekvensene for Cuba. President Miguel Díaz-Canel har fordømt USAs politikk og understreket at Cuba ikke vil gi etter for press.
Mens Trump-administrasjonen fortsetter sin strategi for regimeskifte i Cuba, gjenstår det å se hvordan de interne og eksterne kreftene vil forme landets fremtid i de kommende månedene.