
Det amerikanske Senatet har vedtatt Bipartisan American Affordability and Jobs Act, kjent som BAAJA, med 62 mot 33 stemmer. Lovpakken innebærer en omfattende reform av føderale regler for miljøgjennomgang og tillatelser, med mål om å få energi- og infrastrukturprosjekter raskere fra planlegging til bygging.
Forslaget skal gjøre det enklere å få godkjenning for blant annet kraftverk, overføringslinjer, rørledninger, gruveprosjekter og annen kritisk infrastruktur. Tilhengerne mener dagens system skaper lange forsinkelser, høyere kostnader og større usikkerhet for prosjekter som trengs for å møte økende strømforbruk, blant annet fra datasentre.
Loven inneholder også bestemmelser som skal gjøre store strømforbrukere mer ansvarlige for kostnadene de påfører nettet. Senator Martin Heinrich har framhevet at dette kan hindre at kostnader knyttet til utbygging for datasentre veltes over på vanlige strømabonnenter. Tilhengere, deriblant Shelley Moore Capito, Sheldon Whitehouse og Mike Lee, mener reformen kan bidra til lavere energikostnader, flere arbeidsplasser og raskere utbygging av både fornybar og annen energiinfrastruktur.
Motstanden er imidlertid betydelig. Kritikere, blant dem senator Maria Cantwell og flere miljø- og urfolksorganisasjoner, mener lovpakken kan svekke viktige vern i miljølovgivningen, begrense offentlig medvirkning og gjøre det vanskeligere å stanse prosjekter gjennom domstolene. De er særlig bekymret for konsekvensene for rent vann, truede arter og urfolks hellige og historiske områder.
Senatets vedtak betyr ikke at reformen er blitt lov. Representantenes hus må fortsatt behandle saken, og eventuelle forskjeller mellom kamrene må avklares før lovforslaget kan sendes til president Donald Trump for signering.