Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag om å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens (KI) for ansiktsgjenkjenning i etterforskningen av straffesaker. Forslaget innebærer endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften for å regulere bruken av såkalt "biometrisk fjernidentifikasjon".
Ifølge forslaget skal politiet kun kunne benytte ansiktsgjenkjenning etter forhåndsgodkjenning fra påtalemyndigheten. Dette tiltaket er ment å sikre at bruken av teknologien skjer innenfor rettslige rammer som ivaretar personvernet. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen uttaler:
– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk.
I praksis vil teknologien brukes ved at video- eller bildemateriale innhentet fra for eksempel sosiale medier eller overvåkingskameraer sammenlignes med bilder lagret i eksisterende registre, som passregisteret. Dette skal bidra til å identifisere mistenkte personer i straffesaker.
Det er verdt å merke seg at forslaget ikke åpner for bruk av ansiktsgjenkjenning i sanntid. Dette betyr at teknologien ikke vil bli brukt til kontinuerlig overvåkning av offentligheten, men kun i etterkant av hendelser der det foreligger et konkret behov for identifikasjon.
Høringsfristen for forslaget er satt til 26. januar 2026. Interesserte parter oppfordres til å gi sine innspill innen denne datoen.