Den 6. januar 2026 utstedte utenriksministrene fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige en felles uttalelse som bekrefter at beslutninger angående Grønland utelukkende er opp til Danmark og Grønland selv. Uttalelsen understreker viktigheten av å opprettholde sikkerhet, stabilitet og samarbeid i Arktis, og fremhever at sikkerhet i regionen hviler på respekt for FN-pakten og internasjonal lov, inkludert ukrenkeligheten av grenser.
Videre påpeker ministrene at Kongeriket Danmark, inkludert Grønland, er et grunnleggende medlem av NATO og har historisk samarbeidet tett med USA om arktisk sikkerhet, blant annet gjennom forsvarsavtalen fra 1951. De uttrykker støtte til NATOs økte tilstedeværelse og årvåkenhet i regionen og bekrefter sin vilje til å øke investeringene i arktisk sikkerhet i nært samarbeid med USA og andre NATO-allierte.
Denne uttalelsen kommer som svar på USAs fornyede interesse for Grønland. President Donald Trump har tidligere uttrykt ønske om å kjøpe Grønland, noe som har ført til spenninger mellom USA og Danmark. I desember 2025 utnevnte Trump Louisianas guvernør Jeff Landry til spesialutsending til Grønland, med mål om å gjøre øya til en del av USA. Dette ble møtt med sterk motstand fra danske myndigheter, som kalte uttalelsene "fullstendig uakseptable" og ba alle nasjoner, inkludert USA, om å respektere Danmarks suverenitet over øya.
I tillegg til den nordiske uttalelsen har ledere fra flere europeiske land, inkludert Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania og Storbritannia, utstedt en felles erklæring som understreker at "Grønland tilhører sitt folk" og at det er opp til Danmark og Grønland alene å bestemme over øyas fremtid.
Denne samstemte støtten fra europeiske allierte sender et klart signal om at suvereniteten over Grønland er ukrenkelig, og at eventuelle beslutninger om øyas fremtid må tas av dens egne innbyggere og den danske regjeringen.