Borgerrettighetsforkjemperen Jesse Jackson (84) er død

Vis hovedpunkter
  • Jesse Jackson døde 17. februar 2026 i Chicago.
  • Han var en sentral skikkelse i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen.
  • Jackson stilte som presidentkandidat for Det demokratiske partiet i 1984 og 1988.
  • Han grunnla Rainbow/PUSH Coalition for sosial rettferdighet.
  • Jackson ble tildelt Presidentens frihetsmedalje i 2000.
Borgerrettighetsforkjemperen Jesse Jackson (84) er død
Bilde er generert av KI

Jesse Louis Jackson, en av USAs mest markante borgerrettighetsledere gjennom annen halvdel av 1900‑tallet, er død. Med ham går en baptistprest, politiker og utrettelig talsperson for sosial rettferdighet bort, en mann som formet amerikansk offentlighet i mer enn seks tiår.

Tidlige år og kall

Jesse Jackson ble født i 1941 i South Carolina, i et segregert Sørstatene preget av rasisme og urett. Som student på 1960‑tallet engasjerte han seg tidlig i borgerrettighetskampen, blant annet gjennom aksjoner mot raseskille i offentlige institusjoner. Han studerte både ved universitet og på teologistudier, og fant sitt kall som prest og aktivist i skjæringspunktet mellom tro og politikk.

Samarbeid med Martin Luther King jr.

Midt på 1960‑tallet sluttet Jackson seg til Martin Luther King jr. og organisasjonen Southern Christian Leadership Conference (SCLC). Han deltok i marsjene i Selma i Alabama og ble en av Kings nærmeste medarbeidere. Mot slutten av tiåret ledet Jackson SCLCs økonomiske program Operation Breadbasket, som arbeidet for bedre økonomiske vilkår for svarte arbeidere og bedriftseiere. Han befant seg i Memphis da King ble drept i 1968, en hendelse som preget ham dypt og forsterket beslutningen om å fortsette kampen for likhet og verdighet.

Egen bevegelse og politisk rolle

I 1971 brøt Jackson med SCLC og grunnla People United to Serve Humanity (PUSH), en organisasjon for selvhjelp og politisk mobilisering blant afroamerikanere. Senere etablerte han også Rainbow Coalition, som samlet en bred koalisjon av minoriteter, arbeidere og progressive krefter. På 1980‑tallet stilte han to ganger som kandidat til Det demokratiske partiets presidentnominasjon, og oppnådde mer støtte enn noen afroamerikansk kandidat før Barack Obama flere tiår senere. Gjennom disse kampanjene flyttet han partiets dagsorden og ga en ny generasjon svarte velgere en følelse av politisk mulighet og innflytelse.

Internasjonalt engasjement

Jacksons engasjement strakte seg langt utover USAs grenser. Han reiste til Sør‑Afrika for å tale mot apartheid og engasjerte seg i konflikter i Midtøsten, der han tok til orde for en egen palestinsk stat. Han ble internasjonalt kjent for å forhandle fram løslatelse av amerikanske soldater og sivile som var tatt til fange i blant annet Syria, Irak og Jugoslavia. På 1990‑tallet ble han utnevnt til spesialutsending til Afrika, der han arbeidet for demokrati og menneskerettigheter, samtidig som han med Wall Street Project forsøkte å åpne finans- og næringsliv for minoriteter.

Siste år og ettermæle

I 2000 mottok Jesse Jackson USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje, som anerkjennelse for sitt livslange arbeid for borgerrettigheter. Mot slutten av livet ble han rammet av Parkinsons sykdom, en diagnose han offentliggjorde i 2017, men han fortsatte lenge å delta i offentlig debatt og støtte nye generasjoner aktivister. Jackson etterlater seg en arv som strekker seg fra kirkebenker i Sørstatene til talerstoler i Det hvite hus og internasjonale fredsforhandlinger. For millioner av mennesker representerte han håpet om at demokrati, tro og organisert kamp kan forandre samfunn til det bedre. I sorgen over tapet av en frontfigur står minnet igjen om en livslang forkjemper for rettferdighet, som brukte stemmen sin for dem som sjelden ble hørt.

Referanser

Steder

  • Chicago
  • Greenville
  • Memphis
  • South Carolina
  • USA

Personer

  • Jesse Jackson
  • Martin Luther King Jr.