USA og Ukraina har nylig oppnådd enighet om et revidert utkast til en 19-punkts fredsplan, ifølge Ukrainas viseutenriksminister Serhij Kyslytsja. Forhandlingene, som ble beskrevet som "intense" men "produktive", var nær ved å bryte sammen før partene kom til enighet.
Til tross for fremgangen, gjenstår flere kontroversielle spørsmål, inkludert territorielle grenser og Ukrainas forhold til NATO. Disse spørsmålene er nå overlatt til presidentene Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj for videre diskusjon. Ukrainas delegasjon hadde ikke mandat til å ta beslutninger om territorielle endringer uten en nasjonal folkeavstemning, noe som kompliserer prosessen ytterligere.
Samtidig har europeiske land uttrykt bekymring over å bli ekskludert fra fredsforhandlingene. USAs spesialutsending for Ukraina, Keith Kellogg, har indikert at europeiske land ikke vil delta direkte i forhandlingene, men kun konsulteres ved behov. Dette har ført til kritikk fra europeiske ledere og hastemøter i EU for å diskutere situasjonen.
I tillegg har en fersk meningsmåling fra Gallup vist at 52 prosent av ukrainerne ønsker en fremforhandlet fredsløsning, mens 38 prosent mener at Ukraina bør fortsette å kjempe til seier. Dette indikerer en økende støtte blant befolkningen for fredsforhandlinger.
Til tross for disse utviklingene, understreker eksperter at en varig fred i Ukraina er urealistisk uten betydelig press fra USA på Russland. Karsten Friis, seniorforsker ved NUPI, uttrykker skepsis til at USA og Trump er villige til å legge nok press på Putin for å oppnå reelle forhandlinger.