Socialdemokratiet, ledet av statsminister Mette Frederiksen, vant det danske parlamentsvalget med 21,9% av stemmene, noe som gjør partiet til det største i Folketinget. Til tross for seieren, opplevde partiet sitt dårligste resultat siden 1903, med en nedgang på 12 mandater sammenlignet med forrige valg.
Valgresultatet har ført til et sterkt fragmentert parlament, noe som gjør regjeringsdannelsen utfordrende. Venstreblokken har sikret seg 84 mandater, mens høyreblokken har 77. Moderaterne, et sentrumsorientert parti ledet av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen, har fått 14 mandater og inntar dermed en nøkkelrolle i de kommende forhandlingene.
Frederiksen har uttrykt ønske om å danne en koalisjon med venstreblokken og Moderaterne for å oppnå flertall. Rasmussen har imidlertid avvist samarbeid med ytterliggående partier, noe som kan komplisere forhandlingene ytterligere.
Kong Frederik X har gitt Frederiksen mandat til å forsøke å danne regjering. Dersom hun ikke lykkes, kan kongen be en annen leder om å forsøke, men høyresidens svake resultat og tilstedeværelsen av ytterliggående partier gjør også dette alternativet utfordrende.
Frederiksens håndtering av den nylige krisen med Grønland har styrket hennes posisjon, til tross for partiets tilbakegang i lokalvalgene. Hennes faste standpunkt mot USAs president Donald Trumps forslag om å annektere Grønland har blitt sett på som en styrke, og har bidratt til å revitalisere hennes lederskap.
Forhandlingene om å danne en ny regjering forventes å bli lange og komplekse, med Moderaterne som en sentral aktør i prosessen. Frederiksen står overfor utfordringen med å balansere ulike partiers interesser for å sikre et stabilt styre i Danmark.