Forurensning av drikkevannet har blitt et sentralt tema i den danske valgkampen, med økende bekymring for grunnvannskvaliteten og behovet for strengere reguleringer.
En rapport fra Miljødepartementet i januar avslørte at Danmark har forsømt å beskytte grunnvannet i nesten 30 år. I 1998 ble 630 000 hektar identifisert som områder som trengte beskyttelse mot nitrater og pesticider, men kun 1,5 % av disse har fått nødvendige tiltak.
For å adressere dette foreslår departementet nå et forbud mot bruk av kjemikalier i sårbare grunnvannssoner. Dette kan påvirke 6 % av landbruksarealet og medføre årlige kompensasjonskostnader på 360 millioner danske kroner til bøndene. Uten tiltak anslås det at kostnadene kan nå opp til 18 milliarder kroner årlig.
Offentlig støtte for beskyttelse av drikkevannet er høy. En undersøkelse fra 2024 viste at 95 % av danskene støtter tiltak for å beskytte drikkevannet.
I Aalborg har alvorlig nitratforurensning ført til at kommunen saksøker staten for brudd på EU-direktiver, med en estimert kostnad på 1,1 milliarder kroner for en ny vannbehandlingsanlegg.
Til tross for at Danmark fortsatt har relativt rent grunnvann, øker forekomsten av pesticidspor, og i 2024 ble det funnet i over halvparten av vanninntakspunktene. Intensivt landbruk, spesielt svineproduksjon, er under økende granskning for sin miljøpåvirkning.
De fleste politiske partier støtter strengere reguleringer, med unntak av ytterste høyre og det landbruksvennlige Venstre, som foretrekker frivillige tiltak.