I lys av den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa har debatten om EU-medlemskap igjen blusset opp i både Norge og Island. Russlands invasjon av Ukraina og økt geopolitisk spenning har fått flere til å revurdere sine lands posisjon i forhold til EU.
I Norge har støtten til EU-medlemskap økt de siste årene. Ifølge en artikkel fra All Things Nordic har støtten steget fra 27 % i 2023 til 41 % i 2025, mens motstanden har falt til 48 %. Denne endringen skyldes blant annet bekymringer knyttet til sikkerhet og økonomisk stabilitet. Norge er en betydelig energileverandør til EU, og et medlemskap kan styrke landets posisjon i det europeiske energimarkedet.
Samtidig er det politisk uenighet i Norge om EU-medlemskap. Senterpartiet er en sterk motstander og argumenterer for at medlemskap vil undergrave folkestyret og nasjonal kontroll over ressurser. Partiet mener at beslutninger som påvirker Norge, bør tas av norske folkevalgte, ikke av institusjoner i Brussel.
I Island er motstanden mot EU-medlemskap fortsatt sterk. Statsminister Kristrún Frostadóttir har uttalt at verken hun eller Island er klare for å bli med i EU "på noen vilkår". Dette til tross for at EU-ledere, som Polens statsminister Donald Tusk, har uttrykt at Island "hører hjemme i EU" og er villige til å støtte en eventuell søknad.
Debatten om EU-medlemskap i både Norge og Island er kompleks og påvirkes av en rekke faktorer, inkludert sikkerhetspolitiske hensyn, økonomiske interesser og nasjonal suverenitet. Mens noen ser medlemskap som en måte å styrke sikkerhet og økonomisk stabilitet på, frykter andre tap av nasjonal kontroll og identitet.