Den norske kronen fortsatte å styrke seg mandag 19. oktober og ble handlet til under 10,56 kroner per euro. Det er det sterkeste nivået mot euroen siden starten av 2023, og innebærer at euro, utenlandsreiser og varer priset i euro kan bli billigere for norske forbrukere.
Ifølge Handelsbanken-strateg Nils Kristian Knudsen er det særlig tre forhold som har bidratt til kroneløftet: høyere rente i Norge enn i eurosonen, høye priser på olje og gass og god risikoappetitt i finansmarkedene. Når investorer oppfatter norske renteplasseringer som attraktive, kan etterspørselen etter norske kroner øke.
Norges Bank hevet styringsrenten til 4,50 prosent i september og har varslet at renten kan måtte holdes høy en stund for å få inflasjonen ned mot målet. Den høye norske renten gir dermed kronen støtte sammenlignet med euroen, selv etter at Den europeiske sentralbanken løftet sine styringsrenter i september.
Også utviklingen i energimarkedene spiller inn. Norge er en stor eksportør av olje og gass, og høye energipriser bedrer landets bytteforhold med utlandet. Det kan styrke synet på norsk økonomi og dermed bidra til en sterkere krone.
Nordea-analytikerne Samir Barki, Joel Lundh, Henrik Unell og Kirsti Sunde Midttun venter at euroen kan falle til 10,50 kroner i løpet av de neste tre månedene. På lengre sikt anslår de at kursen kan nærme seg 10,25 kroner per euro innen sommeren 2027.
Analytikerne peker samtidig på at usikkerhet rundt offentlige finanser i Frankrike kan bli en belastning for euroen. Frankrike har en av eurosonens høyeste statsgjeldsnivåer, og økt oppmerksomhet om gjeld og budsjettpolitikk kan påvirke investorenes vurdering av europeiske aktiva.
Utviklingen er imidlertid ikke risikofri. Dersom risikoviljen i markedene faller brått, kan mindre valutaer som den norske kronen svekkes igjen. En nedgang i olje- og gassprisene eller forventninger om lavere norsk rente kan også snu valutabevegelsen.