Rentefrykten har for alvor begynt å prege aksjemarkedene. Torsdag 1. oktober fortsatte de lange rentene oppover, mens europeiske børser åpnet med fall. Den amerikanske tiårsrenten var oppe på rundt 5,3 prosent, et nivå som understreker hvor raskt markedsbildet har endret seg for investorer.
Når rentene på statsobligasjoner stiger, blir det dyrere for stater, selskaper og husholdninger å låne penger. Samtidig får investorer bedre avkastning på relativt trygge obligasjoner. Det gjør at aksjer må konkurrere hardere om kapitalen, særlig selskaper som er høyt priset og der mye av forventet inntjening ligger langt fram i tid.
Bekymringen er ikke begrenset til USA. Også europeiske markeder har blitt rammet av høyere obligasjonsrenter. Investorene vurderer konsekvensene av vedvarende inflasjonspress, høye energipriser, stor statlig låneetterspørsel og utsikter til at sentralbankrentene kan holde seg høye lenger enn tidligere ventet.
Teknologiselskaper og selskaper knyttet til kunstig intelligens er blant de mest renterfølsomme delene av aksjemarkedet. Disse aksjene har i stor grad vært støttet av forventninger om høy vekst over mange år. Når diskonteringsrenten stiger, faller nåverdien av framtidige inntekter, noe som kan legge press på verdsettelsene.
Samtidig har aksjemarkedene hittil vist betydelig motstandskraft. Styrken i amerikansk økonomi og store investeringer i datasentre, databrikker og annen KI-infrastruktur har bidratt til å holde aktiviteten oppe. Nettopp den sterke økonomien kan imidlertid også være en del av forklaringen på at lange renter fortsetter å stige.
For Oslo Børs er utviklingen internasjonalt viktig. Norske selskaper henter mye kapital utenfor Norge, og utenlandske investorer eier en stor del av aksjene på børsen. Selv om energi-, finans- og råvareaksjer kan tåle høyere renter bedre enn enkelte teknologiselskaper, vil lavere global risikovilje normalt også merkes i Norge.
Den videre utviklingen avhenger særlig av inflasjon, oljepriser, offentlige lånebehov og signaler fra sentralbankene. Så lenge lange renter holder seg høye, kan markedsuroen fortsette å utfordre aksjer med høye verdsettelser.