Oljepriser og renter kan bli viktigere for finansmarkedene enn selve utfallet av mellomvalget i USA, etter at energimarkedet reagerte kraftig på det politiske skiftet i Washington.
Oljeprisen falt brått 4. november, da investorene vurderte om Republikanernes valgnederlag kan gjøre det vanskeligere for president Donald Trump å videreføre eller trappe opp USAs konflikt med Iran. Brentolje falt under 95 dollar fatet, mens lavere energipriser samtidig bidro til å senke avkastningen på amerikanske statsobligasjoner.
Sammenhengen er enkel: Når oljeprisene faller, reduseres også risikoen for at energikostnader skal holde inflasjonen høy. Det kan igjen minske behovet for ytterligere rentehevinger fra Federal Reserve. Markedet reagerte derfor ikke bare på valgresultatet, men på utsiktene til lavere inflasjon og mindre press på rentene.
Demokratenes framgang i mellomvalget har økt forventningene om politisk fastlåsthet i Washington. For investorer kan det bety mindre rom for ny finanspolitisk stimulans, nye tolltiltak og en mer omfattende opptrapping av konflikten i Midtøsten. Samtidig er det fortsatt usikkert om den politiske utviklingen faktisk vil føre til en raskere avslutning på krigen med Iran.
Flere strateger peker på at olje, renter og inflasjonsutsikter vanligvis betyr mer for aksjer enn kontrollen over Kongressen alene. Lavere renter kan støtte verdsettingen av aksjer, særlig i sektorer som er følsomme for finansieringskostnader. På den andre siden kan en ny oppgang i oljeprisen raskt endre bildet dersom uroen i Midtøsten tiltar eller forsyningene gjennom Hormuzstredet blir ytterligere forstyrret.
Markedets første reaksjon etter valget var derfor positiv for brede aksjeindekser og amerikanske statsobligasjoner, men utviklingen er skjør. Den videre kursen vil i stor grad avhenge av om oljeprisfallet varer, hvordan inflasjonen utvikler seg og om Federal Reserve ser grunn til å holde rentene høye lenger enn investorene håper.