KI-utbyggingen kan bli USAs største økonomiske veddemål noensinne

Vis hovedpunkter
  • KI-infrastruktur kan kreve investeringer på 10.300 milliarder dollar fra 2025 til 2032.
  • Årlige investeringer kan tilsvare 3,6 prosent av USAs BNP.
  • Utbyggingen er større relativt til økonomien enn tidligere jernbane- og motorveisatsinger.
  • Finansieringen flyttes i økende grad utenfor teknologigigantenes egne balanser.
  • Etterspørsel, strømtilgang og teknologisk foreldelse er sentrale risikofaktorer.
KI-utbyggingen kan bli USAs største økonomiske veddemål noensinne
Bilde er generert av KI

Kappløpet om kunstig intelligens er i ferd med å utvikle seg til et av de største investeringsløftene i USAs historie. Teknologiselskapene bygger ikke bare nye språkmodeller og programvare, men også et omfattende fysisk apparat av datasentre, krafttilførsel, kjølesystemer, nettverk og avanserte databrikker.

En analyse av Stijn Van Nieuwerburgh ved Columbia University anslår at denne KI-utbyggingen kan kreve rundt 10.300 milliarder dollar i investeringer fra 2025 til 2032. Det tilsvarer i gjennomsnitt 3,6 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt årlig. Målt mot økonomiens størrelse er dette mer enn de store amerikanske satsingene på blant annet jernbane, elektrifisering, motorveier og telekommunikasjon.

Utbyggingen blir dermed en stadig viktigere drivkraft for amerikansk vekst, byggevirksomhet og etterspørsel etter energi. Samtidig øker avhengigheten av at KI-tjenester faktisk får inntekter som kan forsvare de enorme kostnadene. Ifølge analysen vil infrastrukturen måtte generere svært store årlige inntekter for å gi investorene en normal avkastning.

En særlig bekymring er hvordan prosjektene finansieres. Tidligere kunne de største teknologiselskapene i større grad dekke investeringene med egne kontantreserver. Nå brukes det i økende grad fellesforetak, langsiktige leieavtaler, prosjektfinansiering, private kredittfond og andre strukturer som kan flytte gjeld og risiko utenfor selskapenes egne balanser.

Det kan gjøre utbyggingen raskere, men også vanskeligere å overvåke. Dersom KI-etterspørselen skuffer, kostnadene ved strøm og maskinvare stiger eller ny teknologi raskt gjør anlegg foreldet, kan belastningen ramme langt flere enn selskapene som bygger datasentrene. Risikoen kan i stedet bli fordelt til eiendomsutviklere, långivere, investeringsfond og pensjonskapital.

Van Nieuwerburgh understreker at det foreløpig er for tidlig å si at KI-infrastrukturen utgjør en systemrisiko på nivå med tidligere kredittbobler. Likevel peker utviklingen mot et behov for bedre oversikt over finansieringen, fordi stadig mer kapital bindes til en konsentrert gruppe selskaper, kunder og teknologier.

Referanser

Steder

  • El Paso
  • Texas
  • USA
  • Washington

Personer

  • Stijn Van Nieuwerburgh