Et ekspertutvalg ledet av Svein Gjedrem foreslår omfattende endringer i det etiske rammeverket for Oljefondet. Hovedgrepet er at fondet i større grad skal forsøke å påvirke selskaper gjennom aktivt eierskap og dialog, fremfor å selge seg ut ved mistanke om grove normbrudd.
Forslaget innebærer at Norges Bank kan få et tydeligere ansvar for å velge virkemiddel. Etikkrådet skal fortsatt vurdere risikoen for alvorlige brudd på etiske normer, men utvalget mener at banken selv bør avgjøre om svaret skal være dialog, observasjon eller utelukkelse.
Utvalget peker på at Oljefondet må forbli bredt investert i globale markeder. Dersom fondet trekker seg ut av svært store selskaper, kan det få betydning for avkastningen og endre fondets karakter som et globalt, indeksnært fond. Derfor foreslås det at utelukkelse ikke skal brukes dersom et salg vil svekke muligheten til å opprettholde en bredt diversifisert portefølje.
Dette skaper et nytt etisk dilemma: Selskaper med stor betydning for verdens aksjemarkeder kan bli vanskeligere å utelukke enn mindre selskaper. Kritikerne frykter at størrelsen på et selskap i praksis kan gi det et svakere etisk tilsyn. Redd Barna har blant annet advart mot at en slik modell kan komme i konflikt med Norges forpliktelser etter folkeretten.
Rapporten foreslår også å åpne for investeringer i selskaper som produserer atomvåpen, dersom selskapene er hjemmehørende i land som er alliert med Norge. Bakgrunnen er at Norge er avhengig av NATOs sikkerhetsgarantier, samtidig som dagens regler begrenser investeringer i deler av forsvarsindustrien.
Finansminister Jens Stoltenberg understreker at regjeringen ikke har tatt stilling til anbefalingene. Utredningen er nå sendt på høring med frist 15. januar 2027, før regjeringen etter planen skal legge frem sine vurderinger i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond våren 2027.