Sekundærbolig har på få år gått fra å være et populært sparealternativ til å bli en langt mindre attraktiv investering. Dagens Næringsliv omtaler hvordan økt skattemessig verdsetting har bidratt til at antallet sekundærboliger er redusert med 10.300 på landsbasis.
For eiere av utleieboliger er forskjellen mot dem som eier boligen de selv bor i, stor. Sekundærboliger inngår med full beregnet markedsverdi i formuesskattegrunnlaget, mens primærboliger har en verdsettingsrabatt. Det betyr at en ekstra bolig raskere kan løfte eieren over grensen for formuesskatt, selv om leieinntektene ikke nødvendigvis har økt tilsvarende.
Den oppdaterte modellen for boligverdsetting i 2026 skal treffe markedsverdiene mer presist. Samtidig har myndighetene økt grensen for høyere verdsetting av primærboliger til 14 millioner kroner. Sekundærboliger har imidlertid ingen tilsvarende rabatt, og blir dermed særlig utsatt når boligverdiene oppjusteres.
Utviklingen kan få konsekvenser også for leiemarkedet. Når private investorer velger å selge eller lar være å kjøpe utleiebolig, kan tilbudet av boliger til leie bli mindre. Det kan særlig merkes i områder der mange er avhengige av det private utleiemarkedet.
For Henrik Cenar, som kjøpte en sekundærbolig for å hjelpe datteren inn på utleiemarkedet, har endringene gjort regnestykket betydelig svakere. Saken illustrerer hvordan formuesskatten ikke bare påvirker eiere med store verdier, men også investeringer i vanlige utleieboliger.