Markedet for lån med aksjer og andre verdipapirer som sikkerhet har vokst til rundt 5.000 milliarder dollar, ifølge en ny Deloitte-studie omtalt av The Wall Street Journal. Veksten viser hvordan stadig flere velstående investorer bruker beholdningene sine som grunnlag for finansiering, fremfor å selge aksjer når de trenger likviditet.
Strategien omtales ofte som «buy, borrow and die». Tanken er å kjøpe eiendeler som kan stige i verdi, låne penger med eiendelene som sikkerhet og dermed unngå å realisere gevinst. Så lenge aksjene ikke selges, utløses normalt ingen gevinstskatt på verdistigningen. Investorene kan samtidig beholde muligheten til videre kursoppgang, utbytte og innflytelse knyttet til eierpostene sine.
Denne typen kreditt brukes ikke bare av milliardærer. Verdipapirbaserte kredittlinjer tilbys også til andre formuende kunder med store porteføljer av aksjer, obligasjoner og fond. For banker og andre långivere er modellen attraktiv fordi sikkerheten ofte består av likvide verdipapirer som kan selges raskt dersom låntakeren ikke oppfyller kravene i avtalen.
Skatteaspektet er sentralt. I USA vil arvinger som hovedregel få skattemessig inngangsverdi i arvede eiendeler basert på markedsverdien på dødstidspunktet. Det kan begrense skatten på tidligere urealisert verdistigning dersom eiendelene senere selges. Samtidig kan boet fortsatt være omfattet av regler om arve- og dødsboskatt.
Strategien er likevel langt fra risikofri. Dersom verdien av pantet faller, kan långiveren kreve at kunden stiller mer sikkerhet eller betaler ned deler av lånet raskt. Hvis det ikke skjer, kan verdipapirene bli solgt for å dekke lånet. Da kan investoren bli tvunget til å selge på et ugunstig tidspunkt – og samtidig få en skatteregning på gevinster som tidligere var utsatt.
Den raske veksten i markedet gjør derfor verdipapirbaserte lån til en stadig viktigere del av finansieringen for de rikeste investorene, men også til et område der markedsfall, renter og konsentrerte aksjeposter kan skape store tap på kort tid.