Regjeringen anbefaler strengere rammer for barns skjermbruk

Vis hovedpunkter
  • Barn under to år bør som hovedregel unngå skjerm, med unntak av videosamtaler.
  • Barn mellom to og fem år anbefales maksimalt 30 minutter fritidsskjerm daglig.
  • Barn i alderen seks til tolv år bør begrense fritidsskjermen til én time om dagen.
  • Ungdom mellom 13 og 18 år anbefales inntil halvannen time fritidsskjerm daglig.
  • Skjermer bør ikke brukes den siste timen før leggetid eller være fast inventar på soverommet.

Regjeringen har lansert nye nasjonale anbefalinger om skjermbruk for barn og unge. Målet er å gi familier mer konkrete råd om hvordan mobiltelefoner, nettbrett, dataspill, sosiale medier og annen skjermbruk kan balanseres med søvn, fysisk aktivitet, skolearbeid og sosialt samvær.

Anbefalingene gjelder først og fremst fritidsskjermbruk, og ikke nødvendig bruk av digitale verktøy på skolen. Rådene er heller ikke ment som absolutte regler for alle familier, men som et utgangspunkt foreldre kan bruke når de lager rammer hjemme.

For barn under to år er hovedrådet å unngå skjermbruk. Videosamtaler med familie og venner er unntaket. For barn mellom to og fem år anbefales det høyst 30 minutter fritidsskjerm om dagen. Barn i alderen seks til tolv år bør begrense fritidsskjermen til maksimalt én time daglig, mens ungdom mellom 13 og 18 år anbefales inntil halvannen time.

Regjeringen og Helsedirektoratet understreker samtidig at det ikke bare handler om antall minutter. Innholdet barnet møter, om skjermen brukes alene eller sammen med andre, og om bruken går ut over søvn, bevegelse eller relasjoner, er også viktig.

Et sentralt råd er at skjermbruk ikke bør fortrenge hverdagsaktiviteter som måltider, lek, trening, skolearbeid og tid med familie og venner. Foreldre oppfordres til å være gode digitale rollemodeller, snakke med barna om det de gjør på nett og lage tydelige avtaler som passer barnets alder og behov.

Søvn er et eget prioritert område. Skjerm bør helst unngås den siste timen før leggetid, og mobiltelefoner, nettbrett og andre skjermer bør ikke være en fast del av soverommet. Bakgrunnen er at varsler, sosialt innhold og lys fra skjermen kan gjøre det vanskeligere å roe ned og sovne.

Rådene kommer i en tid der barn og unges digitale hverdag er blitt mer omfattende. Medietilsynets undersøkelser viser at barn og unge bruker mye tid på digitale plattformer, og at mobiltelefonen har en stadig mer sentral rolle i hverdagen. Samtidig peker både norske og internasjonale helsemyndigheter på at stillesitting og skjermbruk må ses i sammenheng med fysisk aktivitet, søvn og psykisk helse.

Regjeringens anbefalinger er derfor formulert som en helhetlig veiledning: Skjerm er en naturlig del av oppveksten, men den bør brukes på en måte som ikke tar plassen til søvn, bevegelse, fellesskap og utvikling.

Referanser