Den norske regjeringen har besluttet å innføre et fireårig moratorium på dyphavsgruvedrift, noe som utsetter all aktivitet til tidligst 2029. Denne beslutningen markerer en betydelig kursendring i landets politikk og kommer etter omfattende press fra miljøorganisasjoner og intense politiske forhandlinger.
Den 3. desember 2025 ble det enighet mellom de fem regjeringspartiene om å avlyse den første runden med konsesjoner for dyphavsmineraler, som opprinnelig var planlagt for 2026. To dager senere vedtok Stortinget offisielt å pause all dyphavsgruvedrift, og samtidig ble offentlig finansiering for statlig ledet kartlegging av havbunnsmineraler kuttet.
Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, uttrykte tilfredshet med utfallet:
"Jeg er glad for at vi klarte å stoppe det igjen, og jeg håper at vi nå har stoppet det for godt," sa Haltbrekken, og påpekte de betydelige miljømessige risikoene knyttet til dyphavsgruvedrift.
Miljøorganisasjoner som Greenpeace har også hyllet beslutningen. Haldis Tjeldflaat Helle, kampanjeleder for dyphavsgruvedrift i Greenpeace Nordic, uttalte:
"Vi vil ikke la denne industrien ødelegge det unike livet i dyphavet, verken i Arktis eller andre steder."
Denne beslutningen representerer en betydelig seier for miljøvernere og setter Norge i en ledende posisjon blant land som tar en føre-var-tilnærming til dyphavsgruvedrift.