Forsvaret er blitt en stor bruker av satellittjenesten Starlink, med rundt 180 abonnementer, skriver Aftenposten. Opplysningene har utløst ny debatt om hvor mye Norge bør basere seg på kommersielle satellittjenester som kontrolleres fra utlandet.
MDGs Ingrid Liland mener utviklingen kan skape en sikkerhetsrisiko dersom Forsvaret blir for avhengig av én leverandør. Hun peker særlig på erfaringene fra Ukraina, der Starlink har vært viktig for kommunikasjon og militære operasjoner, samtidig som spørsmål om tilgang og begrensninger har skapt usikkerhet.
I et nylig svar til Stortinget understreker forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik at Forsvaret ikke skal bygge sin kritiske kommunikasjon på én enkelt satellittløsning. Regjeringen sier at systemene må vurderes ut fra blant annet sikkerhet, tilgjengelighet, robusthet, kostnader og risikoen for leverandøravhengighet.
Forsvaret har tidligere opplyst at Starlink er testet som én av flere mulige løsninger for høyhastighets bredbånd. Regjeringen opplyser at tjenesten blant annet har vært brukt på fregatten KNM Otto Sverdrup i fredstid og til velferdsformål. Den er ikke alene ment å dekke Forsvarets behov under kritiske operasjoner.
Satellittkommunikasjon får stadig større betydning for norsk forsvarsevne, særlig i nordområdene. Samtidig har norske myndigheter lagt vekt på at Norge må kombinere nasjonale, allierte og kommersielle løsninger, slik at bortfall av én tjeneste ikke skal lamme viktige funksjoner.
Debatten om Starlink handler dermed ikke bare om teknologien i seg selv, men om kontroll. Mens kommersielle satellittnett kan gi rask og fleksibel kapasitet, mener MDG at Norge må sikre reelle reservealternativer og større politisk handlingsrom dersom en leverandør endrer vilkår eller begrenser tilgangen.