Datasenterutbyggingen kan bli langt mer geografisk spredt i Norge de neste årene. En ny undersøkelse omtalt av Dagsavisen peker på at det kan komme datasentre i opptil 100 kommuner, dersom en stor del av planene som nå vurderes, blir realisert.
Utviklingen skjer samtidig som datasenternæringen vokser raskt. I midten av 2026 var det 87 aktive datasentre i Norge, ifølge en fersk analyse bestilt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. De kommersielle anleggene i analysen hadde samlet kapasitet på 761 megawatt, mens strømforbruket fra datasentre nådde 3,2 TWh i 2025.
Planene innebærer imidlertid ikke at alle prosjektene nødvendigvis blir bygget. Mange etableringer er fortsatt avhengige av tilgang til strømnett, regulerte tomter, finansiering og lokale vedtak. Datasentre står allerede for om lag halvparten av kapasiteten som enten er reservert eller står i kø hos Statnett.
Menon Economics har laget tre utviklingsbaner fram mot 2035. I disse scenarioene kan datasentrenes samlede strømforbruk øke til mellom 17 og 37 TWh. Veksten kan gi betydelige investeringer og nye arbeidsplasser, men vil også skjerpe konkurransen om kraft og nettkapasitet.
For kommunene blir spørsmålet derfor ikke bare om de kan tiltrekke seg investeringer. De må også vurdere hva etableringene betyr for lokalt arealforbruk, natur, strømtilgang og varige arbeidsplasser. Flere analyser peker på at byggefasen ofte gir de største lokale ringvirkningene, mens driften av store anlegg vanligvis krever færre ansatte enn mange andre kraftkrevende virksomheter.
Norge har flere fortrinn i konkurransen om datasentre, blant annet fornybar kraft, et kjølig klima og god digital infrastruktur. Samtidig understreker både myndigheter og fagmiljøer at videre vekst må ses i sammenheng med samfunnsnytte, forsyningssikkerhet og kapasiteten i strømnettet.