Sverige går søndag til valg for å velge representanter til Riksdagen, og kampen om velgerne har i stor grad handlet om økonomisk trygghet, kriminalitet, innvandring og kvaliteten på velferdstjenestene.
Valget skjer i en periode der mange svenske husholdninger fortsatt er opptatt av høye levekostnader, boligmarkedet og jobbtrygghet. Selv om inflasjonspresset har vært lavere enn på toppen av de siste årenes prisvekst, er kjøpekraft og private økonomi fortsatt sentrale temaer i valgkampen.
Partiene på høyresiden har lagt stor vekt på lov og orden, strengere tiltak mot gjengkriminalitet og en mer restriktiv innvandrings- og integreringspolitikk. Kriminalitet, særlig knyttet til gjengmiljøer og skytevåpen, har lenge vært en av de sakene som engasjerer svenske velgere sterkest.
Partier på venstresiden og i sentrum løfter samtidig fram behovet for sterkere offentlig velferd. Tilgang til helsevesen, eldreomsorg, skole og tiltak mot arbeidsledighet blir framhevet som avgjørende for tilliten til det svenske samfunnet. Spørsmålet er også hvordan økte offentlige utgifter skal finansieres uten at ulikheten øker.
Sveriges rolle i Europa og Nato er et annet viktig bakteppe. Etter det svenske Nato-medlemskapet har forsvars- og sikkerhetspolitikken fått større tyngde. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, med Russlands krig mot Ukraina som en vedvarende faktor, gjør at forsvarsbudsjetter og internasjonalt samarbeid får økt oppmerksomhet.
Utfallet av valget vil avgjøre hvilken retning Sverige tar i flere veivalg: balansen mellom skatteletter og velferdssatsing, mellom strengere kriminalpolitikk og forebyggende innsats, og mellom nasjonale prioriteringer og et tett samarbeid med EU og Nato.
For Norge er utviklingen i Sverige særlig relevant. Landene har omfattende handel, felles arbeidsmarked og tett samarbeid om energi, sikkerhet og grenseoverskridende kriminalitet. En ny svensk politisk kurs kan derfor også få konsekvenser langt utenfor Sveriges grenser.