En nylig publisert rapport fra Nordic Economic Policy Review 2025 avdekker betydelige endringer i fagforeningsmedlemskap i de nordiske landene over de siste 25–30 årene. Danmark, Finland og Sverige har opplevd en markant nedgang i organisasjonsgraden, mens Norge har holdt seg stabil, og Island har sett en liten økning.
I Danmark, Finland og Sverige har svekkelsen av Ghent-systemene, hvor fagforeningene administrerer arbeidsledighetskassene, vært en sentral faktor for nedgangen. I Sverige har også forskjellen mellom organiserte arbeidere og funksjonærer økt, noe som ytterligere har påvirket medlemskapstallene.
Norge skiller seg ut med en stabil organisasjonsgrad på rundt 50 % siden 2000. Dette kan delvis tilskrives at arbeidsledighetstrygd i Norge er en universell rettighet, uavhengig av fagforeningsmedlemskap, i motsetning til de andre nordiske landene hvor medlemskap i fagforeninger ofte er knyttet til tilgang på slike ytelser.
Rapporten understreker viktigheten av en sterk fagforeningsnærvær på arbeidsplassen for å rekruttere unge og innvandrere. I Norge og Sverige har den betydelige tilstrømmingen av innvandrere de siste årene utfordret fagforeningenes rekrutteringsarbeid. For å engasjere disse gruppene effektivt, er det avgjørende med en synlig og aktiv fagforeningsrepresentasjon på arbeidsplassene.
Til tross for nedgangen i enkelte land, ligger de nordiske landene fortsatt høyt internasjonalt når det gjelder fagforeningsmedlemskap. I 2023 var organisasjonsgraden i Norge på 50,5 %, med omtrent 80 % i offentlig sektor og rundt 40 % i privat sektor. Dette viser at selv med utfordringer, spiller fagforeningene en sentral rolle i det nordiske arbeidslivet.