En ny runde med innlegg fra interesseorganisasjoner skjerper konflikten om hvor langt opphavsretten skal rekke når generative KI-modeller trenes på materiale fra internett. Saken behandles av en føderal domstol i New York og samler flere søksmål mot OpenAI og Microsoft, blant annet fra forfattere, forlag og nyhetsorganisasjoner.
Electronic Frontier Foundation (EFF) opplyser at organisasjonen har levert et rettsinnlegg der den ber retten beskytte prinsippet om rimelig bruk. Organisasjonen mener at en for streng tolkning kan få konsekvenser langt utover KI-selskapene, blant annet for forskning, undersøkende journalistikk, personvernverktøy og digitale tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser.
EFFs argument er at krav om tillatelse eller dokumentasjon for hvert enkelt verk som inngår i treningsdata, kan gjøre det vanskeligere for både små utviklere, akademiske miljøer og ideelle aktører å arbeide med store mengder digital informasjon. Organisasjonen advarer også mot at nye lisenskrav i praksis kan styrke de største teknologi- og mediekonsernene på bekostning av mindre aktører.
Samtidig er det betydelig motstand mot dette synet. Forleggerorganisasjoner har levert et eget innlegg som avviser at KI-trening bør få noen særbehandling i opphavsretten. De mener at kommersiell bruk av store mengder beskyttet innhold uten avtale flytter verdier fra dem som finansierer og produserer bøker, journalistikk og annet kreativt arbeid, til teknologiselskaper som bygger kommersielle modeller.
News/Media Alliance beskriver saken som avgjørende for nyhetsbransjen og hevder at KI-systemer ikke bare trenes på journalistisk innhold, men også kan brukes til å levere løpende svar som konkurrerer med utgivernes egne tjenester. Bransjeorganisasjonen mener derfor at en vid tolkning av rimelig bruk kan svekke finansieringen av uavhengig journalistikk.
Wikimedia Foundation forsøker på sin side å plassere seg mellom ytterpunktene. Stiftelsen advarer mot en rettsavgjørelse som enten begrenser rimelig bruk så sterkt at åpne kunnskapsprosjekter og teknologisk utvikling hemmes, eller som gir et generelt frikort som på sikt kan svekke produksjonen av pålitelig innhold på nettet.
Saken er nå i en fase der partene ber dommeren om å avgjøre sentrale juridiske spørsmål uten full rettssak. Utfallet kan bli en viktig rettesnor for hvordan amerikansk opphavsrett skal anvendes på KI-trening, og dermed påvirke forholdet mellom teknologiselskaper, rettighetshavere, forskere og brukere av digitale tjenester.