Knausgård advarer mot KI i litteraturen: – Språket kan stagnere

Vis hovedpunkter
  • Karl Ove Knausgård kaller KI-skriving meningsløs for sitt eget forfatterskap.
  • Han mener nye tanker oppstår i selve møtet mellom forfatteren og språket.
  • Knausgård skiller mellom praktiske KI-verktøy og teknologi som overtar kreativ tenkning.
  • Han frykter at barn og unge lærer mindre dersom motstanden i arbeidet fjernes.
  • KI-bruk i bøker er blitt en sentral konflikt i norsk litteraturbransje.

Karl Ove Knausgård går hardt ut mot å bruke kunstig intelligens til å skrive skjønnlitteratur. I et intervju med VG, publisert lørdag 14. november, sier den norske forfatteren at han får lyst til å «skrike mot himmelen» når han tenker på at maskiner kan overta menneskelig tenkning og skapende arbeid.

Bakgrunnen er lanseringen av «Underjordisk», det siste bindet i serien om «Morgenstjernen». I romanen reflekterer karakteren Kristian Hadeland over hva som skjer når mennesker overlater tenkningen til maskiner. Knausgård mener KI først og fremst kan bearbeide noe som allerede finnes, mens litterær skriving må være en prosess der noe nytt oppstår.

For Knausgård er ikke skriving bare en metode for å formidle ferdige tanker. Det er selve måten tankene blir til på. Han beskriver skrivearbeidet som en interaksjon med språket, der han ikke alltid vet hvor teksten ender før den faktisk er skrevet. Derfor mener han at det ville være meningsløst å be en språkmodell skrive en bok på hans vegne.

Han understreker samtidig at kritikken ikke gjelder enhver praktisk bruk av KI. Knausgård har selv testet KI-baserte søk i researcharbeid. Det avgjørende skillet går, slik han ser det, ved å la teknologien overta den skapende og tenkende delen av arbeidet. Han frykter at et språk som i for stor grad produseres av maskiner, kan miste evnen til å utvikle seg sammen med menneskene som bruker det.

Advarselen passer inn i en bredere refleksjon Knausgård tidligere har gjort om teknologi. I essayet «Tallenes tale» skriver han at det ikke nødvendigvis er teknologien i seg selv som er problemet, men menneskets passive forhold til den. Han beskriver en følelse av å bli styrt av teknologiske systemer man ikke egentlig forstår, og etterlyser et mer bevisst forhold til hvordan de former verden og hverdagen.

Knausgård er også bekymret for konsekvensene i skolen. Han mener læring forutsetter motstand, øvelse og strev – nettopp de prosessene KI kan gjøre enklere å hoppe over. I tillegg peker han på den store makten hos teknologiselskapene bak verktøyene, og mener menneskene selv må beholde kontrollen over hvordan teknologien brukes.

Uttalelsene kommer mens KI-bruk i litteraturen diskuteres intensivt i Norge. Debatten har blant annet handlet om Jørn Lier Horsts bruk av KI som støtteverktøy, noe Horst selv avviser innebærer at maskiner har skrevet bøkene hans. Samtidig har Kulturrådet innført retningslinjer som slår fast at bøker helt eller delvis framstilt av kunstig intelligens ikke kan få innkjøp eller tilskudd gjennom litteraturordningene.

For Knausgård er alternativet til maskinhjelp ikke å skrive alene. Han trekker frem samarbeidet med redaktør Geir Gulliksen som avgjørende for forfatterskapet sitt. Forskjellen, mener han, er at redaktørarbeidet er en menneskelig samtale – preget av motstand, respons og felles forståelse – ikke en snarvei rundt selve tenkningen.

Referanser

Steder

  • London
  • Norge

Personer

  • Geir Gulliksen
  • Jørn Lier Horst
  • Karl Ove Knausgård
  • Kristian Hadeland